PST, I love you



Hva gjør PST på facebook egentlig?

Reaksjonene rundt avgjørelsen fra PST om a lage en såkalt facebook-page har vært mange. Folk blir gjerne litt irriterte av det, sinte og vet ikke alltid helt hvorfor. Noen fnyser "hva skal de der etter?" Som om de mener politiets sikkerhetstjeneste burde holde seg for gode til å være med på noe så fjasete som fjesboken. Andre legger for dagen en lett paranoia. De blir liksom litt svett, hva kan sikkerhetstjenesten få vite om meg gjennom min facebook-profil?

PST selv ligger mest og vaker i fjesbokfløen som et annet vannlik. De fortar seg ikke spesielt mye, og later ikke til å bry seg om de mange enkeltsakene som blir fremmet, de misfornøyde kommentarene, og heller ikke om skryt og godord.

Innimellom overvåkningsfrykt, velmenende advarsler om et eventuelt flerkulturelt Norge og ikke minst klamme vitser legger de ut sine nøkterne beskjeder. "Vi har tekniske problemer med siden. Facebook-teamet er kontaktet." (10.08.2010-kl.11:48) eller "Seksjon for kontraetterretning søker nye medarbeidere" (24.08.2010-kl 14:42).

Det er naivt å tro at de ikke har bedre måter å overvåke oss i sosiale medier enn å lage en Page på facebook, det er også noe naivt å tro at det man foretar seg og skriver i forumet og på veggen ikke legges merke til.

Når man leser forumet er det nesten så man får følelsen av at folk driver med selv-angiveri, (og jeg snakker ikke om skatteseddelen deres). "Hey sjekk meg ut, samfunnstrussel med navn og bilde, jobben din har aldri vært enklere" eller i det minste "Hør på dette da, jeg er sprøyte gal!".

Jeg ser ikke for meg at PST er på facebook av andre grunner enn for å bedre eget omdømme, eller i alle fall for å fremstå som mer tilgjengelige. Det er jo kynisk nok.

For er det en tendens vi kan se på nettet så er det at folk kanskje er lei av å ikke bli sett. De vil ses som privatpersoner, og som politikere. Det nesten er litt modig å yppe til bråk med PST på facebook, å drive og annonsere seg for fienden på denne måten. "Du kjenner ikke meg, men det burde du, for jeg er av typen som lager bomber i kjelleren."

Man kan diskutere om vi som bruker sosiale medier er generelt for dårlige til å ivareta vårt eget personvern. Kanskje er vi i ferd med å gjøre overvåkningen overflødig da mange ikke lenger føler at de har så mye å skjule? Det er i alle fall slik at det er mye lettere å lese e-posten eller smser enn å lytte av telefonsamtaler. Så det at nesten alle helt frivillig overfører lett tilgjengelig, skriftlig, digital-informasjon med hverandre er nok PST ganske så fornøyd med.

4 kommentarer

eirik

10.sep.2010 kl.11:16

Skarp penn! Gode og ikke-naive innsikter om PST. Men kan du skrive litt mer om frimerker?

P.S. Skulle legge ut dette på PSTs facebooksider, men har nå revurdert avgjørelsen etter din revolusjonerende tekst! Derfor legger jeg det her:) http://news.softpedia.com/news/How-To-Make-An-Atomic-Bomb-53392.shtml

P.P.S (Eller P.S.S?) har du litt plutonium/Uranium til overs?

dilettantene

15.sep.2010 kl.16:09

eirik: nejda, for det er minst like sansynelig at de ikke bryr seg, og bare du som kan finne det ut!

og jah, du kan alltids låne en kopp anriket uran av meg.

(P.S. PST vi tuller)

Snublefot

15.sep.2010 kl.19:48

Genialt innlegg. Tror de som angir seg selv på Facebook-siden til PST hadde hatt godt av å lese dette. Lurer på om de som skriker høyt om Big Brother og 1984 er de samme som bretter ut sitt liv totalt digitalt... Uansett, du har gode poenger.

dilettantene

11.okt.2010 kl.10:38

Snublefot: Jeg tror ikke nødvendigvis det er helt de samme folkene, for de som er reddest bruker ikke fjesboken. Det folk advarer mot, og det som er farlig er ikke nødvendigvis det samme var vel bare det jeg ville frem til.

Skriv en ny kommentar

dilettantene

dilettantene

24, Bergen

Denne bloggen er opprettet i forbindelse med dikult110, et studieemne på UiB som tar for seg sosiale medier.
(http://dikult110.b.uib.no)

Den skrives av Karina, som har blogget en del før, men da bare for og med venner. Innholdet blir sikkert litt kritisk, litt humoristisk og litt optimistisk.

Kategorier

Arkiv

hits